Vikinger i Vestfold
hjem 
 
 
 
Spørsmål & Svar
 
Deter for tiden ikke anledning til å sende inn nye spørsmål, men mange av de spørsmålene du har, kan du nok finne blant disse svarene.
Spørsmål: Hvem var Varin?
Svar: Hei Stian. Varin er en oppdikta person som er satt inn i ei historisk riktig ramme.

Spørsmål: Var det lov å være utro i vikingtiden?
Svar: Hei Sjanett og Bendik. Det var vel ikke mer eller mindre lov eller ikke lov enn det er i våre dager, eller mer eller mindre populært enn det er nå. Så langt vi veit, var det ingen straff for utroskap i vikingtida. Etter at kristendommen ble innført ble utroskap sett på som en forbrytelse. I Middelalderen kunne en bli halshogd hvis en var utro.

Spørsmål: Hva spise de i vikingtida? Når var vikingtida? Hva er forskjell på jern og stål?
Svar: Hei Lava. De spiste kjøtt av vilt, storfe, sauer og geiter, høns og hest. De spiste brød, neper, gulrøtter, løk, hvitløk og diverse urter som de fant. Vikingtida var fra slutten av 700-tallet og fram til midten av 1000-tallet. (793 – 1066) Her får du en trinnvis ”oppskrift” på jernframstilling. 1. Jern består bare av grunnstoffet jern (Fe). Stål består av jern og karbon. (Fe og C) Først måtte en finne myrmalm, det vil si jernholdig materiale fra ei myr. Hvis det er jern i grunnen rundt myra, så tar vannet med seg jern. Dette jernet reagerer med oksygen og en får jernoksid (rust). 2. Malmen må så røstes, alt organisk materiale brennes vekk. En sitter da igjen med jernoksid og sand og annet ubrennbart. 3. Dette blir brent i en ovn med høy temperatur. Til dette trenger en masse trekull og mye luft fra store blåsebelger. Jernet blir da skilt fra det andre ubrennbare og en sitter igjen med en klump med jern og slagg (brent og smelta sand). 4. Smeden må da begynne å smi på denne klumpen. I jernklumpen er det noe slagg, dette må slås ut. Når smeden har reint jern, smir han dette ut til barrer. 5. Skal smeden lage stål av jernet må han få karbon inn i jernet. Jo mer karbon, jo hardere stål. Dette kunne skje ved at smede smidde ut tynne skiver av jern som han la i knust bein (beinmel). Så la han skivene og beinmelet lagvis i ei trekasse, og brant denne i essa. Karbonet gikk da inn i jernet og smeden hadde stål. Resten kan du lese i artikkelen som Øystein Myhre har skrevet. Du finner denne under Varins verden.

Spørsmål: Hei jeg lurer på hadde de treller bare i andre land?
Svar: Hei Lana. Det var også treller her i Norge. Treller var også handelsvare. De ble kjøpt og solgt som om de var husdyr. Mange treller ble fanget i Irland og ble solgt i Miklagard (Istanbul).

Spørsmål: Hvor mange konger var det i Vestfold?
Svar: Hei Torstein. Så langt vi kan lese av Snorre, har det vært åtte småkonger i Vestfold. Det var: Eirik Agnarson, Øystein Fret, Halvdan Gullmilde og Matille, Gudrød Veidekonge, Olav Geirstadalv, Rangvald Heidumhære, Bjørn Farmand og Trygve Olavson

Spørsmål: Malte vikingene malerier?
Svar: Hei Ida. Det er så vidt jeg vet ikke funnet noen malerier etter vikingene. Men de skar i tre og lagde billedvever. Osebergrevlene og utskjæringene på skipet, sledene og vognene er gode eksempler på dette. De kan nok ha malt dekor på vegger, kister og liknende. Men malerier slik som i våre dager er ikke kjent.

Spørsmål: Hei. Var vikingene vennlige?
Svar: Hei Leif Roar. De som ble røva av vikinger synes nok ikke at vikingene var vennlige, ikke de som sloss mot dem heller. Men det å være vennesæl (vennlig) var en viktig dyd. En skulle være både gestfri og gavemild mot venner og mot fremmede som kom på besøk.

Spørsmål: Hei. Åssen lagde de vikingskipene?
Svar: Hei Leif. Vikingskipa ble bygd av eik og furu. Først måtte en finne passende trær, så måtte disse felles. Når treet var hugd ned ble stokkene kløyvd med øks og kiler, deretter ble borda hugd til. Når en bygde et vikingskip, så lagde de først kjølen, så lagde de bordgangene (huden), disse ble satt sammen med jernnagler som ble klinket. Til sist satte de inn spanter og beter. Spantene ble lagd av trær og eller greiner som hadde vokst i riktig fasong. For å få til dette kunne trær bindes, slik at de fikk riktig fasong. Ordtaket; ”den tidlig krøkes som god krok skal bli”, kommer fra dette. Slike kroker eller knær ble også brukt i husbygging. Under vannlinja ble spantene surret til bordgangene (huden), noe som gjorde båtene sterke og fleksible. Båtbyggerne brukte bare økser når de forma til bordganger og spant. Det er ikke funnet noen sager for treverk fra vikingtida. De hadde bor (naver) til å lage hull med. Hull kunne også brennes med glødende jern. De hadde også forskjellige jern til å lage profiler på bordgangene og andre ting. Gogstadskipet har en spesiell profil på sine bordganger. Den samme profilen finnes også på en av småbåtene og en kan anta at samme mann har hatt ansvaret for bygginga av begge.

Spørsmål: Hei, jeg lurer på når Odin og Frøya ble født?
Svar: Hei Silvia. Jeg kan ikke svare på når de ble født, men det var før menneskene ble skapt. Odin, han som er høvding for alle guder er sønn av Bure og jotnen Bestla. Odins far Bure ble slikket fram av en stein av kua ”Audhumla”. Jotnene vokste fram av kroppen til Ymer. Ymer ble seinere drept av Odin og brødrene hans. Brødrene til Odin het Vilje og Ve. Frøya er ikke av æsenes slekt. Hun tilhører vanene, en annen gudeslekt. Hun ble sendt til Åsgård (æsenes bolig) sammen med faren Njord og broren Frøy for å sikre freden mellom vaner og æser.

Spørsmål: Hvorfor ofret folk til de norrøne gudene?
Svar: Hei Micheline. Det mest sannsynlige er at en ofra for å styrke maktene. Gudene som sto for orden, hadde en evig kamp mot jotnene, som sto for kaos. Ved å ofre til gudene kunne en styrke de kreftene som sto for orden. En ofret også for fruktbarhet, for gode avlinger og for at det skulle bli født nok husdyr.

Spørsmål: Hei jeg lurte på om det var bare gutter som dro på vikingtokt?
Svar: Hei Tharshana. Det var nok i hovedsak gutter som dro på vikingtokt.

Spørsmål: Jeg lurte på hvorfor de skjønte at det var noen som skulle krige mot dem?
Svar: krig. I Eigil Skallagrimsons saga står det om en gang Eigil kom til et sted nær Elv. Han la til med noen skip. Det kom da en mann ridende og spurte Eigil om de skulle krige eller handle. Eigil sa at de skulle handle. Da kam det straks en del folk som handlet med Eigil og folkene hans.

Spørsmål: Kan du hjelpe meg med å nevne noen vikingkonger? Og ca. hvor mange skip hadde en konge?
Svar: Hei Azlazi. Hei det er mange. Men jeg skal nevne noen sentrale. Harald Hårfagre, Eirik Blodøks, Håkon den gode, Olav Trygvason, Olav Haraldson (Olav den hellige), Magnus den gode, Harald Hardråde, Olav Kyrre, Magnus Berrføtt, Sigurd Jorsalfare. Skal du ha en full oversikt, så burde du låne Snorre på skolebiblioteket og se bakerst i denne, der står den norske kongerekka i vikingtida. Kongen selv hadde nok oftest bare et skip, men han hadde jo ofte følge med andre skip som allierte stormenn eide. Derfor varierte flåten etter hvor mange kongen klarte å mønstre.

Spørsmål: Hei, jeg lurer på om de hadde noe de kunne klippe seg med i vikingtiden?
Svar: Hei Martine. De hadde både sakser og skarpe kniver, så det å klippe hår var ikke noe problem.

Spørsmål: Hadde vikingskipene flagg?
Svar: Hei Kamilla. De forskjellige høvdingene og kongene hadde ”merker”, det vil faner og vimpler. Når en høvding eller konge seilte med skipet sitt er det sannsynlig at han hadde ”merket” sitt synlig.

Spørsmål: Hvor gammel måtte man være får å bli med på vikingferd?
Svar: Hei Bendicte. Det spørs nok hvor stor og sterk du var. Men en ble regna som voksen når en var 12 år. Mange dro nok ut på tokt da de var 12 – 15 år gamle.

Spørsmål: Hei! kan du fortelle meg litt om Harald Hårfagre?
Svar: Hei Martine. Harald Hårfagre, eller Harald Luva som han også ble kalt, var sønn av Halvdan Svarte. Halvdan Svarte var av Ynglingeætta, som hevda at de nedstamma fra gudene. Han fikk barna Eirik Blodøks, Olav, Bjørn Farmann, Sigurd Rise og Håkon Den Gode. Eirik og Håkon var begge konger i Norge etter Harald. Navnet Harald Hårfagre fikk han etter at han klipte seg. Før det ble han kalt Harald Luva. Harald regnes som den første kongen som hadde kontroll over hele Norge. Nyere historieforsking viser at han for det meste var på Vestlandet og hadde sin hovedbase der. Hvis du vil vite mer om Harald Hårfagre, så burde du lese Harald Hårfagres saga i Snorre.

Spørsmål: Hei! Jeg lurer på hvor fort et vikingskip kunne seile og hvordan reparerte de skipene sine?
Svar: Hei Martine. Jeg har selv vært med på å seile Gaia, som er en kopi av Gogstadskipet, i over 11 knop. Det er litt over 20 km i timen. Sommeren 2006 seilte Gaia i over 12 knop. Da vi seilte Gaia rundt Storbritannia sommeren 2005 måtte vi reparere ved flere anledninger. Det som skjedde var at nagler (søm), gikk i stykker og måtte byttes. Bordgangene (huden) på båten er satt sammen med nagler. Det er også trenagler som holder bordgangene fast i spantene. Disse kan også gå i stykker. Slike ting må stadig repareres. Ved større reparasjoner, må nok båten på land.

Spørsmål: Hvor lenge var vikingene borte da de var på røvertokt?
Svar: Hei Tom. Det varierte. Jeg har selv vært med på å seile Gaia (kopi av Gogstadskipet) rundt Storbritannia med besøk på Isle of Man og besøk i Irland. Denne turen tok 10 uker. Vi dro da på St. Hansaften og var hjemme i begynnelsen av september. Sikkert et normalt tokt. Mange dro nok ut om våren og kom tilbake om høsten. Noen ganger hendte det at de av forskjellige årsaker måtte overvintre. Da kunne toktet ta et år eller mer.

Spørsmål: Kan du si meg litt om vikingskip?
Svar: Hei Selina. Det er mye å si om vikingskip. Vikingskipa var utrolig gode skip. De stakk ikke dypt, de kunne både seiles og roes. De tålte grov sjø og mye vind. De gjorde at vikingene kunne slå til ved så å si alle kyster i Europa. Skipenes hurtighet og det at de kunne seile inn på grunt vann var en stor fordel når vikingene skulle slå overraskende til. Hvis du ser på lenkene på denne sida finner du mer om vikingskip.

Spørsmål: Hei, Espen. Kjempe fin side.. Jeg har et spørsmål som jeg håper du kan svare på. Slaktet vikingene dyr? Hvordan gjorde de det? Hadde de noen spesielle måter å fiske på?
Svar: Hei Vilde. Takk for rosen. Ja, vikingene slakta dyr. Jeg antar at deres slaktemetoder ligner på metodene som brukes ennå. De hadde jo ikke slakterier og kunne ikke avlive dyr med strøm eller slaktemaske, men måtte drepe dyret på annen måte. En metode er å stikke dyret i strupen slik at det dør raskt. Dette er en eldgammel metode. Typer av garn og not er også meget gamle, samt fisking med krok og agn. Vikingene brukte sikkert disse metodene.

Spørsmål: Hva var det de for det meste de plyndret og stjal?
Svar: Hei Eirin. Gull og sølv var nok mest populært. Det var begrensa hvor mye du kunne få med tilbake på skipa. Men våpen, fine gjenstander, fine tøyer og treller ble jo også røva.

Spørsmål: Hvilke klær brukte vikingene i vikingtida
Svar: Vikingene hadde klær av ull og lin. Noen rike hadde og plagg av silke. På beina hadde de sko av skinn eller lær.

Spørsmål: Åssen levde vikinger?
Svar: Hei Remi. Du kan finne ut mye om vikingtid og hvordan de levde ved å lese boka om Varin. Denne boka blir gitt til alle 6. klassinger i Vestfold. Boka blir gitt ut på Midgard forlag, og koster 98 kr. Boka heter Varin og har ISBN: 82-92464-04-2. Hvis du leser «spørsmål og svar» på denne sida vil du og få et innblikk i hvordan vikingene levde.

Spørsmål: Hvordan finner arkeologer ut at det ligger et vikingskip begravd, og hvordan får de dem opp uten å ødelegge dem? Hvor lenge levde vikingene?
Svar: Hei Stina. Noen ganger blir ting funnet ved reine tilfeldigheter. Andre ganger er det sannsynlig at det kan ligge ting av verdi i en gravhaug. Både Gogstadskipet og Osebergskipet ble funnet ved tilfeldigheter. Disse skipa hadde blitt ganske godt bevart inne i gravhaugen, slik at det gikk an å rekonstruere dem. Det er nok lite sannsynlig at det finnes hele vikingskip som er bevart. Noen ganger kan en se at det har ligget en båt i bakken eller i en haug. En ser da restene etter sømmen, det vil si naglene som har holdt båten sammen. Hvis du tar deg en tur til Vikingskipsmuseet vil du se hvordan en fraktet Osebergskipet fra Tønsberg til Oslo. Når en graver ut gjenstander fra jorda må en være veldig forsiktig. Gjenstander so er store må støttes opp og må flyttes veldig forsiktig. Når det gjelder spørsmålet om hvor lenge vikingene levde, så var den gjennomsnittlige levealderen lavere enn den er i dag. Men mennesker som hadde nok mat, og som ikke døde av skader eller sykdom, ble nesten like gamle som mennesker blir i våre dager. En stor forskjell på vikingtida og vår tid, er at det var stor spedbarndødelighet og at mange kvinner døde under fødselen eller like etter at de født.

Spørsmål: Hvordan ble vikingene begravd?
Svar: Hei Gina og Hedda. Hvis du leser litt i spalta ”Kontakt, spørsmål og svar” finner du noe om dette. Ellers ble noen vikinger begravd i båter, noen ble begravd i haug og noen i flatmarksgraver. Noen ble brent. De mest synlige spora etter vikingbegravelser er haugene. Hvis dere får skolen deres til å kjøpe boka om Varin som gis ut på Midgard forlag, vil dere finne en beskrivelse av begravelsen i Oseberghaugen. I både Oseberghaugen og i Gogstadhaugen er det funnet skjelettrester etter dyr som ble ofra med den døde. Følger dere lenken til ”Arild Hauges runer” finner dere ei historie om en vikingbegravelse i Russland. Ellers kan det nevnes at gravskikkene varierte i Norden. Det var selvsagt også stor forskjell på fattige og rike. Gravene som er funnet er etter rike mennesker.

Spørsmål: Hvor mye veide en Rustning?
Svar: Hei Ole Thomas. Det spørs hvor stor den var. Vikingene brukte ringbrynjer. Ei ringbrynje som rakk til nedpå låret og litt ned på armene veide nok nesten 20 kg. Det beskrevet i flere av sagaene at når kampen ble tøff kasta de brynjene av seg. Det var sikkert bedre å sloss uten ei ekstra vekt på seg.

Spørsmål: Hvor mye veide et vikingsverd?
Svar: Hei Marius. Jeg har veid to sverd. Det ene er en kopi av Snartemosverdet og det andre er et mønstersmidd sverd som er en generell kopi av et vikingsverd. Snartemosverdet som er fra før vikingtid veier 2,1 kg og det mønstersmidde sverdet veier 1,8 kg. Det letteste sverdet er absolutt det beste og har en suveren balanse i forhold til det tyngre sverdet. Hvis du ser på Varinsida på ”hva smeden lagde”. Så ser du bilde av begge sverda.

Spørsmål: Hvorfor heter det Tingvoll?
Svar: Hei Mahmood og Bjørnar. Tingvoll navnet finner du mange steder. I Sandefjord har vi Tingvoll og på Nordmøre har vi Tingvoll. Du finner også " Tingvillir på Island og Tynwald på Isle of Man (). Tingvollen var der folk holdt ting, det vil si møter der en kunne bli enig om hvordan tvister (uenighet) kunne løses. På tinget var det også en lovkyndig som kunne dømme etter de lovene som fantes. På Isle of Man er fremdeles Tynwald (Tingvoll) i bruk, deres tingsamlinger foregår utendørs - nå - som i vikingtida. Tingvoll har navnet sitt etter et sted der hvor det ble holdt ting (møter). Vår nasjonalforsamling heter som dere veit "Stortinget", i fylkene har vi "fylkesting". Nasjonalforsamlingen på Island heter "Alltinget". Hvis dere søker på nettet på Tingvillir og Tynwald vil dere se stedene.

Spørsmål: Hva skjedde hvis høvdingen døde på vikingtokt?
Svar: Hei Kristian, morsomt spørsmål. Det er flere sider ved saken som belyser spørsmålet. 1) En høvding må ha en basis i noe materielt for å kunne utøve sin makt og være gavemild. Enten har han jordeiendommer eller eier han skip og utrustning som en sjøkonge Det er større sannsynlighet for at en med jord og eiendommer vil bli brakt hjem hvis han døde langt hjemmefra enn en mer omreisende konge. Beowulf ble for eksempel kremert og lagt i haug lang fra sitt hjemsted. Det er sannsynlig at folk som ikke sto høyt på rangstigen ikke ble fraktet hjem, men gravlagt der de falt. 2) Når en høvding døde langt hjemmefra og først skulle fraktes hjem er det ulike opplysninger om hvordan det ble gjort: A) Den døde kroppen er i utgangspunktet vanskelig å frakte hel. Derfor har det vært ulike løsninger på problemet omkring kjøttet som råtner. Romerne kokte liket slik at beina kunne fraktes hjem og over lange avstander. Det er ikke umulig at også det kunne bli vikinghøvdinger til del, men noe sikkert belegg har vi ikke. B) Det er nok flere vikinger som ble kremert i utlandet, lagt i en kjele, eller et kar og de brente beina ble tatt med hjem og gravlagt der. Her er litteraturtips til deg på tema: Østigård, Terje. 2000: Sacrefices of Raw, Cooked and Burnt Humans. Norwegian Archaeology Review (Svaret er skrevet av Terje Gansum)

Spørsmål: Hvor står det om hva de forskjellige gudene representerer?
Svar: Hei Sara Manne. Dette kan du lese om flere steder. Du kan lese Tor Åge Bringsværd ”Den gamle gudelære”, ”Liv og tro i vikingtiden” av Magnus Magnusson eller ”Norrøn religion” av Gro Steinsland. Leser du alle disse bøkene blir du klokere. De to første forfatterne er nok greiest å lese for ungdom. ”Norrøn religion” passe kanskje best hvis du allerede har litt bakgrunnskunnskap. a gjerne en titt på lenkene på denne sida. Her vil du finne Arild Hauges side. Der er det mye interessant stoff.

Spørsmål: Hva tok Norske vikinger med seg fra Irland? Og hvilke land seilte de forbi for å komme til Irland?
Svar: Hei Malin. Slaver og andre handelsvarer. Irske munker var populære da de kunne brukes som lærere. De kunne seile ned gjennom den Engelske kanal, rundt sydspissen av England opp i Irskesjøen og til Irland. Men den mest sannsynlige ruta var nok fra Norge til Skottland, kanskje via Orknøyene, og nedover langs den skotske vestkysten og så over til Irland. Hvis du søker på www.gaia.no og år til Batlaget Gaia, Gaia crewog så til gvv2005 så ser du hvordan en kan seile til Irland.

Spørsmål: Hvilke gaver ga vikingene i spesielle anledninger, og hva for en rolle spilte det i samfunnet
Svar: Hei Janne. Gaver kunne være alt som hadde verdi den gangen. Men jo finere gave, jo mer ble du skyldig den som hadde gitt deg gaven. En gave forplikter. Hvis det var sånn at du ikke kunne gi en gjengave av samme verdi eller finere, hadde giveren makt over deg. Slik kunne rike mennesker knytte til seg folk som måtte være lojale fordi de ikke kunne ”kjøpe seg fri” med gjengaver. Et eksempel på gave som ble gitt: - Harald Hårfagre fikk et staselig sverd av kong Adelsten av England. Denne gaven satte Harald i forlegenhet. Men Harald fikk en god ide. Han sendte en sendemann til Adelsten med en av sønnene sine, denne sønnen ble satt på kneet til Adelsten og ved dette måtte han forplikte seg til å fostre denne. Denne gutten ble siden til Håkon ”den gode” eller Håkon adelstenfostre som han også ble kalt.

Spørsmål: Jeg lurte på kan du fortelle meg om gudene Odin og Tor. Det hadde vært fint
Svar: Hei, Miia. Hvis du skal vite noe om Odin og Tor burde du lese bøkene til Tor Åge Bringsværd om vår gamle gudelære. Disse finner du sikkert på skolebiblioteket. Ellers var Odin guden for de rike og for krigere. Tor var guden for bønder. Odin ga sitt eget øye for å få visdom. Han hang seg i treet Yggdrasil (Odins hest) for å lære og forstå runene. Tor var den bråsinte som noen ganger redda Midgard og som andre ganger satte verdensordenen i fare ved å gjøre dumme ting. Som for eksempel den gangen han prøvde å fiske Midgardsormen.

Spørsmål: Hvordan kan gamle gjenstander fortelle oss noe om hva vikingene
Svar: Hei, Camilla. Egentlig er dette ei side for 6. klassinger i Vestfold, men det jo hyggelig at andre også bruker sida. Arkeologene har funnet noen gjenstander som f. eks støpeformer for torshammere. Enkelte av funnene i Osebergskipet indikerer at de må ha hatt et rituelt/seremonielt bruksområde. Eksempelvis vogna og motivene på tekstilene. Ellers er det ”Den eldre edda” som forteller oss mest. Ingen har full oversikt over religionen i vikingtida, men mange har forsøkt å sette sammen det en har for å prøve å danne en helhet. Gro Steinsland sin siste bok om norrøn tro gir et bilde av hva vikingene trodde på. I denne boka er det også avbilda noen gjenstander.

Spørsmål: Hvilke husdyr hadde de i vikingtida?
Svar: Hei Amara. Vikingene hadde storfe (kuer), småfe (sauer/geiter), fjærfe (høner) og hester. De hadde også katter og hunder. I gravhaugen på Gogstad i Sandefjord fant en skjelettrester etter flere hunder, også små hunder. Det sies at små hunder var populære gaver, de var fine å ha i senga om natta når det var kaldt.

Spørsmål: Hvordan kunne arkeologene finne alle vikingrollene i et vikingsamfunn kun ut fra noen gjenstander?
Svar: Hei Nora. Å rekonstruere fortida er ikke så enkelt. Arkeologene finner ut mye om gjenstander og bruken av disse. Historikere veit en del om fortida, for noen kilder fins det. Når arkeologer, historikere, kunsthistorikere, idéhistorikere, religionshistorikere og mange andre setter sammen sin kunnskap, så kan fortida rekonstrueres. Men allikevel 100% sikre er vi aldri. Ny forsking og nye oppdagelser gir oss stadig bedre forutsetninger for å forstå fortida.

Spørsmål: Hvorfor har bare 6.klasse turer til kaupang?
Svar: Hei Jennifer. Vikingtid ligger til 6. klasse. Men er det noen andre som er interessert i vikingtid, så anbefaler jeg vikingmarkedet i Borre 7. – 9. juli, her er det mye morsomt å se og oppleve.

Spørsmål: Kan du skrive om noen årsaker til at vikingene dro til utlandet for å plyndre og røve?
Svar: Hei Sindre. Hvis du har lest boka om Varin, så ser du at en kunne finne store kostbarheter i for eksempel kirker og klostre. Røvinga var rett og slett for å skaffe seg gods og gull og kanskje treller. Vikingens båter var overlegne andres båter, så de trang ikke være særlig redde for å bli forfulgt. De visste også at ingen kom over Nordsjøen for å hevne seg. Røving av andre vikinger var nok mer risikabelt. De hadde jo samme båter og kunne slå til på samme måten. Skal du ha et innblikk i røving og handel, burde du lese Eigil Skallagrimsons saga. Der kan du lese om Eigil som drar på kombinerte handels- og plyndringstokt. Noen plyndringstokt som for eksempel angrepet på Lindisfarne i 793 hadde en karakter av rein terror. Det var viktig å vise verden at en ikke skulle yppe seg mot nordboere. De kunne også kreve løsepenger for å la et område i fred. Ingen var nok særlig sugne på å få herjende vikinger på besøk.

Spørsmål: Hva slags redskap ble brukt for å skjære til/kappe til plankene som ble brukt for å bygge vikingskipene? (Hadde de noen form for sag som klarte å lage så nøyaktige kanter?)
Svar: Hei Maria. Båtbyggerne brukte bare økser når de forma til bordganger og spant. Det er ikke funnet noen sager for treverk fra vikingtida. De hadde bor (naver) til å lage hull med. Hull kunne også brennes med glødende jern. De hadde også forskjellige jern til å lage profiler på bordgangene og andre ting. Gogstadskipet har en spesiell profil på sine bordganger. Den samme profilen finnes også på en av småbåtene og en kan anta at samme mann har hatt ansvaret for bygginga av begge.

Spørsmål: Hei på der jeg bare lurte på om de så på hestene som dyr eller behandlet de dem vel?
Svar: Hei Marte. Synet på dyr har jo forandra seg. Men jeg tror nok også vikingene skjønte at hvis du behandler dyr bra, så har du mer glede av det. Slike ting som dyrevern og dyrenes beskyttelse er moderne ting. Og så ser vel de fleste av oss på hester som dyr?

Spørsmål: Kan du alle navnene på vikinggudene?
Svar: Hei Kasper. Gå til ressurser, lenker og gå inn på Arild Hauges runer. Her vil du finne alt om vikingguder. Eller du kan lese bøkene til Tor Åge Bringsværd om vår gamle gudelære.

Spørsmål: Det er dårlig gjort at de ofret hester, hunder og sånt! Hvorfor gjorde de det?
Svar: Hei Kristine. Ofringa hadde to formål. Å sende med den døde det han eller henne kunne trenge på sin reise etter døden. Et annet formål var å styrke gudene/maktene. Det siste ble gjort når de blotet.

Spørsmål: Det finnes en kopi av skipet (seiler i dag) som Olav Geirstadalv ble gravlagt i, hva heter skipet?
Svar: Hei Ida-Emilie. Skipet heter Gaia og ligger i Sandefjord.

Spørsmål: Hvorfor tror du at katedralen i Nantes var et viktig sted å plyndre?
Svar: Hei Ida-Emilie. Kirkene og katedralene hadde mye både sølv og gull. Folk søkte også tilflukt i slike steder og tok med seg verdisakene sine. De trodde de var trygge i kirken. det visste vikingene og plyndra selvfølgelig disse.

Spørsmål: Hvorfor måtte vikingene sloss hele tiden det er jo litt rart? Men jeg har et spørsmål til: Hvorfor står det nesten ingenting om kvinner? Var vi liksom ikke bra nok eller? Jeg syntes nemlig dette er litt rart!
Svar: Hei Ida. Vikingen sloss ikke hele tida. de drev med handel også. Nå står det jo noe om kvinner i sagaene, men ikke så mye, selv om kvinnene hadde en meget viktig rolle som husfrue. Når mannen var borte var det husfrua som styrte hjemme, hun hadde nøklene, noe som viste hennes makt. Sagaene ble jo skrevet av menn – for menn. Da blir lett kvinner og barn glemt. Men vi veit at kvinnene hadde mer å si i vikingtida enn seinere i middelalderen.

Spørsmål: Åssen kunne vikingene dra så langt med mat uten at det råtner?
Svar: Hei Ingrid. En kan tørke, røyke og salte både kjøtt og fisk, da holder den seg lenge. Flate gjennomstekte brød holder seg også godt hvis de blir oppbevart tørt. Men jeg tror nok at de noen ganger spiste både kjøtt, fisk og brød som ikke vi ville spist i dag.

Spørsmål: Jeg lurer på noe. Hvorfor ofret folk hester, når hester er det flotteste dyret vi har? Jeg synes ikke vikingene trengte å ofre hester. Jeg synes ikke det var noe gøy og lese om det, fordi jeg er så utrolig glad i hester! Kan du svare meg på det? Og så var det en ting til. Hvorfor hadde vikingene alltid på seg kniv, sverd eller våpen?
Svar: Hei Emilie. Hester var dyre å kjøpe i vikingtida og vikingene syntes at hestene var flotte dyr. Det var grunnen til at det å ofre en hest eller flere var riktig kraftfullt, et stort offer som måtte glede maktene. Kniven var et redskap som en brukte til nesten alt. Du kunne bruke den som et verktøy, til spisekniv eller til forsvar. derfor var kniven viktig. Folk anså det som viktig å kunne forsvare seg, derfor var det viktig å ha rask tilgang til våpen.

Spørsmål: Kjempet alle vikinger?
Svar: Hei Christine. Alle vikinger kjempet ikke. Noen var rene handelsmenn, andre dyrket jorda. (Hvis en med viking mener en som dro i viking, så var nok de fleste innblandet i en eller annen form for strid.)

Spørsmål: Hadde alle vikinger sverd og skjold og øks?
Svar: Hei Christine. Alle hadde ikke sverd. Sverd var dyre greier. Spyd og øks var rimeligere. Så en vikinghær hadde folk med sverd, folk med økser, folk med spyd og folk med pil og bue. Mange hadde skjold. Men skal du bruke et tohåndsvåpen har du ikke noen ledig arm til skjoldet.

Spørsmål: Hvor mye koster et vikingsverd i nåtid kr.? Og hvor mange kg veier de, hvor er det mulig å få kjøpt et? Var vikingene muskelbunter? Går det an å kjøpe annet en sverd, hvis det går an å kjøpe et sverd da?
Svar: Hei Ola. Sverd er dyre greier. En kan kjøpe sverd for 2-3000kr. Hvis du skal ha et ordentlig smidd sverd som er lagd av en smed, så må du nok ut med ti ganger så mye. Det finnes noen smeder som smir vikingvåpen. Hvis du leser om hva smeden lagde, så ser du mange vikingvåpen. Det mønstersmidde sverdet du ser der koster ca 30.000 kr. Sverd og andre ting er å få kjøpt på vikingmarkeder. På markeder kan du kjøpe både klær, ringbrynjer, hjelmer, sverd økser og mye annet. Skjold kan en lage selv. det ligger en oppskrift på dette på denne sida. Et sverd jeg har veid, veide 2,1 kg, et annet veide 1,8 kg. Det var sikkert like stor forskjell på vikinger som på folk i dag. Noen var sterke muskelbunter og noen var helt vanlige, det var sikkert noen ”pingler” også.

Spørsmål: Vikingene feira jól, hvordan?
Svar: Hei Kasper. Feiringa av jól var for å feire at sola snudde. En hadde da et blot. Du kan finne ut om blot på lenken Arild Hauges runer. En del forberedelse måtte gjøres til feiringa, blant annet å brygge øl. Hensikten med blotet var å styrke maktene slik at det ble en ny vår og sommer og en god høst.

Spørsmål: Blir jeg anklaget hvis jeg lager en bok og skriver av masse fra varinboka?
Svar: Hei William. Hvis du skulle lage ei bok som skulle utgis på et forlag, så kan du ikke skrive av fra boka uten forfatterens tillatelse. Men hvis du lager ei bok for deg selv, eller som andre i klasse skal lese, så er det ikke noe problem om du skriver av.

Spørsmål: Hva spiste vikingene? Hva brukte de å spise til festmat? Hvem lagde maten? Hva slags klær hadde vikingene på seg til hverdags, fest og krig?
Svar: Hei Sara. Du spør mange interessante spørsmål. Hva vikingene spiste kan du lese om lenger ned på spørsmål/svar sida. De spiste nok mye av det samme til festmat, men maten var nok tilberedet på beste måte. Kjøtt var nok hoveddelen av måltidet. Til fest fikk de sikkert servert både øl og mjød. Mjød er en vin som er lagd av honning, Hustrellene sto nok for matlaginga, i alle fall hvis en hadde slike. Hos folk som ikke hadde treller måtte nok husfrua lage maten. Vi veit at hestekjøtt ble brukt i spesielle anledninger, gjerne til blotesuppe. Vikingene hadde klær som var lagd av lin og ull. Hverdagsklærne var av lin og ull. De som var rike hadde også klær av silke. Så hadde du klesplagg av silke, så brukte du dem når du skulle være ekstra fin. Det samme med smykker og flotte våpen, da særlig praktfulle sverd. I krig var det det praktiske som gjaldt. Lin er behagelig mot kroppen og ull holder på varmen selv om den blir våt. Noen hadde også brynjer av lær eller ringbrynjer. Ta en titt på lenken til ASK kampgruppe og du vil se hvordan krigere var kledd. Lenken finner du under ”ressurser” og ”lenker”.

Spørsmål: Hvor gammel var Varin?
Svar: Hei Janni. Varin var 84 år da han døde.

Spørsmål: Hvis du hadde vært en viking hva hadde du jobbet som da?
Svar: Hei Masod. Morsomt spørsmål. Jeg er jo utdanna tømrer og har bygd et vikinghus. Jeg har også vært med og seile Gaia (et vikingskip) rundt hele Storbritannia og innom Irland. Hadde jeg levd i vikingtida hadde jeg sikkert gjort mye mer av det samme.

Spørsmål: Er det vanskelig og lære og tyde runer? hilsen Karoline
Svar: Hei Karoline. Du burde se på sida til Rune Hauge, her finner du mye om runer. Sida finner du under ressurser og lenker. Om det er vanskelig å tyde runer får du avgjøre selv.

Spørsmål: Jeg er en jente på 11 år og jeg lurer på om du kanskje viste hva vikingene levde av? Også kanskje hva de spiste mest?
Svar: Hei Thora. Vikingene levde av jordbruk, fiske, håndverk og handel. I tillegg røvet de. de spiste nok mest kjøtt, fisk og kornprodukter. De spiste også neper, løk og gulrøtter.

Spørsmål: Hvordan leser du runer?
Svar: Hei Lilli. Det finnes flere runealfabet. Vil du vite mer om runer så gå inn på lenken Arild Hauges runer. Denne finner under ressurser og lenker på varinsida.

Spørsmål: Hvordan vet du at dette er sant?
Svar: Hei Marte. Du tenker sikkert på svarene jeg gir. Som alt fra historien, blir noe gjetninger. Men en del ting veit vi helt sikkert. Spesielt der det er flere uavhengige kilder. Som for eksempel raidet mot Nantes. Det som er spennende med historie er at jo at det stadig skjer forsking. At nye opplysninger kommer til, at forståelsen av gjenstander blir sett i et nytt lys osv. De som skriver historie er farget av sin tid og sin kunnskap. Historie blir derfor aldri helt objektiv.

Spørsmål: Hvorfor forbinder de fleste vikinger med hjelm med horn?
Svar: Hei Malin. Hjelmer med horn er nok en myte. Faktum er at det ikke er funnet noen hjelmer fra vikingtida. Det er funnet en hjelm i Norge og den er fra før vikingtida. På noen av tekstilene fra Osebergfunnet kan det riktig nok se ut som om en har en hjelmliknende ting på hodet med noe som med god vilje kan tolkes som horn. Den alminnelige oppfatningen blant arkeologer og historikere er at hjelmer med horn ikke eksisterte. Det med horn på hjelmen er nok noe som oppsto hos tegnere som synes det så fint ut. Tegninger av vikingskip var heller ikke korrekte for en fant Gogstadskipet og Osebergskipet.

Spørsmål: Hvor mange konger var det i vikingtiden?
Svar: Hei Håkon. Lån Snorre på biblioteket hvis du ikke har den hjemme. Vikingtida starta rett før 800-tallet og slutta rett før-1100 tallet (793 – 1066) Harald Hårfagre regnes som den første kongen som hersket over det området som i dag kalles Norge. Nå var ikke grensene akkurat slik som de er i dag og de kunne variere alt etter som hvem kongene var alliert med. Oversikten i Snorre gir deg i alle fall en pekepinn på hvor mange det var.

Spørsmål: Hva er en viking?
Svar: Hei Jakob, en viking kan ha vært en som dro ut i viking, dvs. dro på et vikingtokt. Det kan også ha vært en som kom fra Viken, dvs. området rundt Oslofjorden. Hvis du leser lengre ned på spørsmål og svarsida finner du mer om dette.

Spørsmål: Åssen døde Varin egentlig? Hvor mange år ble han?
Svar: Hei Marte, Varin døde av alderdom og han ble 84 år gammel.

Spørsmål: Hvor gamle ble vikinger?
Svar: Hei Ina. Hvis du mener gjennomsnittlig levealder så var den mye lavere enn nå. Dette fordi det var stor dødelighet blant spedbarn og barn. Mange døde også av sykdommer som ikke er farlige i dag. Fattige mennesker hadde lav levealder. De som hadde nok næringsrik mat kunne bli like gamle som folk blir i våre dager. Ingen kan med sikkerhet si hva den eksakte gjennomsnittelige levealderen var, det finnes ingen opptegnelser av fødsler og begravelser fra denne tiden.

Spørsmål: Hei! Hvorfor bestemte vikingene seg om å ofre hestene?
Svar: Hei Jill-Linita, hestene var viktige dyr. Hestene hadde kraft og utholdenhet, de var vakre å se på og de var kostbare. Derfor var hesten det flotteste offerdyret. Skulle en ha ofra i dag ville kanskje en eller flere meget fine biler vært ofra. Hvis en hadde råd til å ofre hester så viste en verden at har var det mektige folk som ofret eller som fikk hester med i grava si.

Spørsmål: Kan jeg få noen nett sider om guder i vikingtida eller?
Svar: Hei Per. Prøv sida til Bifrost, den ligger som lenk på denne sida. Hvis du vil lese om de norrøne gudene anbefaler jeg bøkene til Tor Åge Bringsværd. disse er omtalt på litteraturlista på denne sida. Du finner også noe om norrøne guder hos Arild Hauge, se lenker.

Spørsmål: Har dere noe om gravlegging?
Svar: Hei Silje. Det står om gravlegging i boka om Varin. Ellers kan du finne en beretning hvis du går inn på lenken Arild Hauges runer. Hvis du er spesielt glad i å lese finnes det ei bok om haugene i Borre som er du finner på litteraturlista på www.varin.no. Hvis du er ute etter noe enkelt å lese, så veit jeg ikke om noe.

Spørsmål: Likte Varin dyr?
Svar: Hei Eva-Lill, det står det ingenting om i boka, men det var vel den gangen som nå, at noen er glad i dyr og andre er det ikke.

Spørsmål: Hvorfor står det ikke mer om Tjodolf?
Svar: Hei Mons, Tjodolf lærte Varin skaldekunsten. Forfatteren har vel tenkt at det er nok om han.

Spørsmål: Var katt et vanlig husdyr i vikingtida? Hva var det de spiste i vikingtida?
Svar: Hei Synne, katter har fulgt menneskene i mange tusen år, så katter var nok vanlige i vikingtida. Spørsmålet om hva de spiste finner du svar på lenger ned på denne sida.

Spørsmål: Hvor mange barn fikk egentlig Varin?
Svar: Hei Simen HG, I boka nevnes bare Erling og Einar, men det kan jo hende han hadde flere barn.

Spørsmål: Hvor lang tid brukte dere på varinboka? Er det gøy å lære andre om viking?
Svar: Hei Aina, vi begynte å planlegge nytt lærestoff til vikingtid i 6. klasse for to år siden. Terje som skrev boka brukte ikke mer enn et par måneder på selve skrivinga. Jo da, det er alltid gøy å lære andre om ting som du selv er interessert i.

Spørsmål: Hadde Varin noen kjæledyr?
Svar: Hei Camilla, det står ikke noe om kjæledyr i boka. Men vikingene hadde både hunder og katter. Små hunder var populære som sengevarmere. I Gogstadhaugen fant en skjelettrester etter både store og små hunder. Små hunder ble kalt ”knehund”.

Spørsmål: Det finnes en kopi av skipet(seiler i dag) som Olav Geirstadalv ble gravlagt i, hva heter skipet?
Svar: Hei Martha, Skipet heter Gaia og ligger i Sandefjord. Gaia seilte rundt Storbritannia sommeren 2005. Går du inn på lenken Vikinger i Vestfold finner du stoff om både Gaia og Gaia Viking Voyage 2005.

Spørsmål: Hvor kom egentlig alle vikingene fra, var det Norge? Eller skal jeg si Viken. Men kom de også fra andre land?
Svar: Hei Morten. Det kom vikinger fra Norge, Island, Sverige, Danmark, Polen, Storbritannia og Irland. Nå var det slik i vikingtida at grensene ikke er som i dag. Forskjellige konger hersket over områder som kunne variere alt ettersom hvem de var allierte med.

Spørsmål: Hva er norner? Et slags gjenferd
Svar: Leser du lenger ned på sida finner du svar på dette.

Spørsmål: Hvordan kunne treller bli frie mennesker? Var vikingene sunnere mennesker, en det vi er nå i tida?
Svar: Hei Pernilla, enkelte som eide treller lot dem kjøpe seg fri. En av dem som lot treller kjøpe seg fri het Erling Sjalgson. Han bestemte hva som var et dagsverk og så kunne de jobbe mer for å kjøpe seg fri. De menneskene som hadde nok mat var nok like sunne som oss. det som i alle fall var bedre med vikingenes kosthold var at de ikke hadde hvitt sukker. Tannråte fantes sannsynligvis ikke i vikingtida.

Spørsmål: Hvor mange år var Varin?
Svar: Hei Amanda, vi følger Varin fra han var omtrent 11 år og til han dør som 84-åring.

Spørsmål: Brukte de hester til nesten alt? Og ofret de hester ganske ofte?
Svar: Hei, Martine, hester ble brukt til både ridedyr og til trekkdyr. Tror nok at hester bare ble ofret i spesielle anledninger. Ellers står det litt med om dette lenger ned på sida

Spørsmål: Hva het faren og mora til Varin?
Svar: Hei Alexander, faren heter Torfinn og moren heter Inger som er søster til kong Ketil.

Spørsmål: Er det spendende og være arkeolog?
Svar: Hei Henrik, det er sikkert en spennende jobb. Terje Gansum som har skrevet boka om Varin er arkeolog. Det er alltid spennende å høre han fortelle. Noen ganger finner arkeologer virkelig flotte ting under utgarvinger – og det må være skikkelig spennende og gøy.

Spørsmål: Hvorfor ofret de hestene? Og malte blodet deres på båten?
Svar: Hei Kathrine, hesten var det flotteste dyret å ofre. Hester var dyre, de var kloke og de ga status. Hvis vi skulle ofret i dag ville vi kanskje ofret en kjempefin og kjempedyr bil. Blod har alltid vært sett på som magisk, selve livskraften ligger i blodet. Derfor var nok denne kraften viktig å få med seg på reisen til dødsriket, eller for å styrke gudene.

Spørsmål: Hadde barna noe å leke med?
Svar: Hei Kristin, klart barna hadde leker, men ikke slike som i dag. Det står i Snorres kongesagaer om en som lekte med kongler. Han hadde samla mange og lekte at det var buskapen hans. Guttene lekte sikkert med lekesverd, lekespyd, lekeøkser og med pil og bue. Barna måtte nok finne og lage lekene sine, men en ting er sikkert barn har alltid lekt.

Spørsmål: Hvorfor er det spøkelsesaktige greier på forsiden av boka? Vikingene var jo ikke spøkelser heller..
Svar: Hei Marie, figurene på forsida er norner. De kan se fortida, det som er nå og framtida. de har kunnskaper som ikke en gang gudene hadde. Norne spinner også på skjebnetråden til hvert enkelt menneske. Nornenes navn er Urd, Skuld og Verandi. Det som var, det som er og det som skal komme….

Spørsmål: Åssen kom dere på den ideen til boka om Varin?
Svar: Hei Kenneth, dette spørsmålet er stilt før, så svaret finner du lenger ned på denne sida.

Spørsmål: Hva var det vikingene likte best som mat?
Svar: Hei Eline, vikingene spiste svinekjøtt, fårekjøtt, geitekjøtt, diverse vilt og fisk. De hadde grønnsaker som gulrøtter, neper, løk og hvitløk. De hadde og korn som havre, rug og bygg. Hestekjøtt ble også spist, men helst til høytider/blot. Men så til spørsmålet ditt. Smaken var vel forskjellig da som nå, noen liker det ene og noen det andre.

Spørsmål: Hva betyr ordene lagting og leidang ?
Svar: Hei Kathrine. I vikingtida holdt de ”ting”, det vil si frie menn kam sammen for å diskutere felles problemer og for å løse tvister (ting folk kunne være uenige om). Lagtinget var ”lovtinget” der en lovkyndig kunne hjelpe folk med en dom etter den loven man hadde. Noen steder i Norge heter Tingvoll og det navnet kommer helt fra vikingtida. Vi har også dette navnet i Sandefjord, Tingvoll ligger mellom Haukerød og Hunsrød. Tingvoll finnes både på Island og på Isle of Man. Tingvoll på Isle of Man er fremdeles i bruk og er det eldste parlamentet i Europa, med en ubrutt linje fra vikingtida og fram til i dag. I Norge heter nasjonalforsamlingen Stortinget og den delen av stortinget som lager lover heter Lagtinget. Hvert fylke har også et fylkesting. Leidang var en form for militærvesen. Et område måtte stille med skip, mannskap, våpen og forsyninger. En konge eller en høvding kunne kalle ut leidangen og på den måten kunne en reise en hær på kort tid. Leidangen kunne brukes til både forsvar og angrep.

Spørsmål: Varin og Varins familie er jo oppdikta personer. Var Olav og Eirik og Ketil det også?
Svar: Hei Hedda. Eirik og Ketil er oppdikta personer. Arkeologene tror det kan ha vært to konger i Vestfold. Olav Geirstadalv har eksistert. Om det er Olav Geirstadalv som ble lagt i Gogstadhaugen er et annet spørsmål. Når forfatteren velger å plassere Olav som sjøkonge, henger det nok sammen med Gogstadskipet og funnene i Gogstadhaugen.

Spørsmål: Hvem var vikingene?
Svar: Hei Sindre. Du stiller et vanskelig spørsmål. Når vi ser tilbake så kaller vi jo perioden fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 1100-tallet for vikingtida. Denne tida kalles også for nordisk jernalder. En forklaring på hvem som var vikinger, er at det var de som dro ut i viking. Som dro på handels- og plyndringstokter. En annen forklaring er det var de som bodde rundt Viken, det vil si Oslofjorden. Etter hvert som ”vikingene” etablerte seg i andre land, så spredde de en kultur. Så mot slutten av vikingtida var det vikinger i både Polen og i Irland. De svenske ”vikingene” ble kalt ”rus”. De dro østover, og et stort land er oppkalt etter disse: ”Russland”. Går du på lenkesida vår finner du en lenke til Jomsborgvikingene i Polen.

Spørsmål: Onkelen til Varin var konge og het Erik. Hvorfor bodde ikke varins familie i et større hus aiden onklen hans var konge?
Svar: Hei Kine. Onkelen til Varin het ikke Erik, men Ketil.Han hadde en annen konge over seg som var mektigere. Det å være gift med søstra til en småkonge var ingen garanti for å bli rik, men ga beskyttelse. Beskyttelse var viktig i et samfunn som ikke hadde politi og rettsvesen slik vi er vant til.

Spørsmål: Hadde (guden) Tor en sønn?
Svar: Hei Mathias, ja Tor hadde en sønn som het Magne. Denne Magne var uhorvelig sterk da han bare var tre dager gammel. Dette kan du lese mer om i "Vår gamle gudelære" bind 5 "Tordenguden".

Spørsmål: Hvordan greier dere å finne ut alt dette om vikingene?
Svar: Hei Kathrine. Arkeologene og historikerene finner ut mye om ting som har vært før. Det finnes også skriftlige kilder fra vikingtid, til og med en beretning fra en araber som har vært i Skandinavia. I Norge var Snorre og hans sagaer lenge den viktigste kilden til kunnskap om vikingtid. Det forskes stadig på historie og sånn sett veit vi mer og mer.

Spørsmål: Hvordan var Kaupangutgravningene?
Svar: Hei Erlend. Hvis du går til forsida på Varin, så klikker du på Vikinger i Vestfold. Her klikker du på lenker.Her finner du en lenk til Kaupangprosjektet. Her vil du finne mye om utgravningene på Kaupang.

Spørsmål: Var det ofte barn ble sendt ut på vikingtokt i ung alder?
Svar: Hei Sigrid. Spørs hva du mener med barn. Sagaene forteller om 12-åringer som ble sendt i viking. Eigil Skallagrimson var 12 år da han var på sitt første tokt. Nå sies det det at å dra tidlig ut ble regnet som særs fint. Så det kan vel hende noen løy litt på alderen etterpå. Men en ting som er helt sikkert er at en ble regnet som voksen når en var kommet et stykke ut i puberteten, det vil si tidligere enn i våre dager.

Spørsmål: Vet vi sikkert at Varin har levd? Hvor lenge har Vestfold hett Vestfold?
Svar: Hei Ingvild. Varin er en oppdikta person, det samme er familien og vennene hans. Varin er satt inn i ei riktig historisk ramme. De begivenhetene Varin var med på har skjedd. Osebergbegravelsen, raidet mot Nantes og Gogstadbegravelsen er historiske hendelser. Vi finner navnet Vestfold i "Snorre" i "Ynglingatal" og da må vi tilbake før vikingtid. Kanskje til 600-tallet e.Kr og en konge som het Halvdan Kvitbein. Siden Snorre ikke er helt historisk riktig er en nøyaktig tidfesting vanskelig.

Spørsmål: Varin var en kjempespennende bok, hvordan kom forfatteren på ideen?
Svar: Hei Martine! Boka om Varin er et resultat av et samarbeid mellom Den kulturelle skolesekken og Vikinger i Vestfold. Vi ville finne på noe som skulle være felles for hele fylket- og spennende lesing. Før har elever i 6. klasse fått et hefte, et for Kaupang og et for Midgard. Terje Gansum som har skrevet boka er arkeolog og veit mye om vikingtid. Han har skrevet andre bøker før, da mer som fagbøker. Vi kom fram til at en spennende fortelling var best og Terje begynte å skrive om en vikinggutt som het Varin. Historia om Varin er kjempespennende, ikke sant?

Spørsmål: Hvor store var folk i vikingtida?
Svar: Vi veit at Olav Geirstadalv var over 180 cm høy. Mannsgravene fra Kaupang viser at mange var på høyde med dagens mennesker i Norge. Mange mener at det er kosten (maten) vi spiser som bestemmer høyden. Lite og dårlig mat gir en befolkning som er lavere enn en befolkning med nok og næringsrik mat. Derfor har gjennomsnittshøyden sunket i befolkningen fra 1200-tallet og fram mot 1900-tallet, for så å øke igjen i vår tid.