|
Vikingsmeden
«Smedfingrer», «smedklype», «reglesmed», «versesmed», «en må smi mens jernet er varmt», «en må passe på som en smed» og «ha mange jern i ilden» er noen av mange uttrykk som har sitt opphav i ei smie. Flere av uttrykka bruker vi ennå og det sier vel litt om hvor viktig dette yrket var i jernaldertid og vikingtid.
Nå som den gang var smeden arbeid variert. Smedens arbeidsoppgaver er stort sett de samme i dag som for 1200 år siden og det er jo flott å tenke på i en verden hvor alt utvikler seg i rekordfart.
Ordet «smed» kommer fra det gammelnorske ordet «smidr» som betyr kunnskap eller den som bærer med seg kunnskap og viten.
Hva gjorde smeden? Hva slags gjenstander produserte han? Det er helt klart at smeden hadde utrolig forskjellige oppgaver, han var jo tross alt en av de viktigste fagpersonene i det gamle samfunnet.
Vi skal nå se på noen utvalgte arbeidsstykker som var viktige for en god vikingsmed. |
 |
Å smi et knivblad
Kniven har alltid vært menneskets viktigste arbeidsredskap, så det å være en knivsmed var viktig. Smeden varmer et firkantjern rødglødende, tar det ut av essa(ovnen) og meisler et dypt spor i jernet. I det dype sporet slår smeden fast en nøye tilpasset stålbit, stør på litt fin elvesand. Hele pakka varmes godt og stålet slås godt inn i det bløte jernet.
Så varmes hele pakka til den er glødende heit så små stjerner spruter, smeden tar ut emnet og hamrer stål og jern sammen og former kniven med hammer og tang på steet(ambolten).
Når kniven er ferdig smidd må den herdes for å oppnå større hardhet i eggen(der kniven er skarp)
Kniven varmes til den er kirsebærrød og bråkjøles i vann for så og varmes opptil den er halmgul igjen(anløping) Alt dette skjer i essevarmen. Siste prosess er å slipe og bryne kniven. Nå er knivbladet ferdig og smeden er stolt av sitt stålsatte arbeid. |
| Laminert knivblad der noe av eggstålet er med ut i tangen for å gi stivhet i overgangen. |
|
Å smi ei øks
Øksesmiing krever en mer fullbefaren smed. Prinsippene er de samme som ved knivsmiing, men noe kommer i tillegg.
Et større bløtt jernstykke varmes godt og kløyves i den ene enden med en meisel, her har smeden gjerne med seg en oppslager(en læregutt, kona, sønnen eller dattera) til å hjelpe seg med slåing og holding. En egnet stålbit slåes inn i kløyven og essesveises til det bløte stålet.
I den andre enden av jernbiten meisler smeden et skaftehull. Dette gjøres i flere vendinger og varminger og til slutt passer hullet perfekt til økseskaftet.
Så må øksa herdes og anløpes, dette er en mer omfattende operasjon enn knivherdinga og det er avgjørende at smeden har vært nøyaktig med stålsetting og essesveisinga. |
Å smi et mønstersmidd sverd
Om øks var krevende, så er et mønstersmidd sverd sjølve prikken over i'en. Her må smeden bruke hele sin erfaring, sin viten og sitt handlag til det ytterste. Det er mange forskjellige metoder for å smi et mønstersmidd sverd. Hovedprinsippet er at smeden smir sammen flere lag stål av forskjellig kvalitet og legering(stålets bestanddeler).
Kort fortalt kan han f. eks starte med ei pakke på sju lag stål, denne pakka essesveises og kløyves i to deler og legges på hverandre, essesveises og vips, nå har han 14 lag. Dette gjøres flere ganger til han får 112 lag. Denne stålstanga smis rund og vries i varm tilstand for så å smi den til firkantstang igjen. Så lager han to mønstersmidde stenger til på samme måten. Nå har smeden tre 112-lagsstenger i firkantform. Disse essesveises sammen og sverdet formes etter smedens og oppdragiverens ønsker. Dette tar tid og i siste omgang legger smeden sverdet i en sterk fruktsyre, denne syra vil angripe de forskjellige stållagene på ulike måter slik at et flott mønster framtrer i sverdets overflate.
Et slikt sverd var vakkert å se til og kunne tåle store påkjenninger i kampens hete.
Det var de færreste som hadde råd til å koste på seg et slikt våpen, de fleste var konger, småkonger, berømte og beryktete hærmenn. |
 |
Øystein Myhre, smed |
|
|
