|
Økser
Økser av forskjellige slag. Øksa er både et verktøy og et våpen. Tømreren (tømmersmeden) trang øks da han bygde både båter og hus. I våre dager brukes ikke øksa så mye. Tømreren og snekkeren kan nesten klare seg uten. Elektriske sager og elektriske høvler gjør jobben. I vikingtida hadde en ikke slikt verktøy. Derfor var øksa viktig. Nå feller vi trær med motorsag, eller store hogstmaskiner gjør det. I vikingtida var øks det eneste hjelpemiddelet en hadde. Skulle en lage planker måtte disse hogges til med øks. Øksa du ser på bildet til høyre er ei arbeidsøks. |
|
| Dette bildet viser økser som ikke er ferdige. Kanskje solgte enkelte smeder slike halvfabrikata. Kanskje andre gjorde jobben ferdig til ei skarp øks. Eller kanskje smeden hadde noen slike halvferdige økser, slik at han fort kunne gjøre noen ferdig hvis noen skulle trenge ei eller flere økser. |
 |
| Økser ble og brukt til kamp. Våpenøkser har en litt annen utforming enn arbeidsøkser. Øksa var et farlig og fryktet våpen. Her ser du bilder av to stridsøkser. Den ene med skaft og den andre uten skaft. |
Sverd
Sverda er det knyttet mange myter til. Det er beskrevet mange berømte sverd. I boka om Varin er ulfberthsverdet nevnt. Ulfberth klarte å smi Ulfberth inn i klingen på sverdet. Det var det ingen andre som klarte, derfor kunne du være sikker på at et sverd det sto Ulfberth på var ekte. Ellers var det juks med merkevarer da som nå. De forskjellige smiene kunne ha stempel som de slo inn i klingen på sverdet. Var det gode sverd så kunne folk bli interessert i å kjøpe nettopp dette. Derfor var det vanlig at smeder kopierte stempel og jukset. Sverd var så dyre at ikke alle kunne kjøpe et sverd. Varin fikk jo sitt. Å smi et sverd er en stor jobb. Når en tenker på all den jobben det er å utvinne jern i tillegg, så sier det seg selv at et sverd måtte bli dyre saker. Noen sverd er mønstersmidde, noe som gir mye ekstra arbeid og som krever helt spesielle kunnskaper hos smeden.
Her skal du se bilder av noen sverd. Dette er kopier av vikingsverd. Det ene sverdet (med messinghåndtak) er kopi av et sverd som egentlig er fra før vikingtida. Sverdet er inspirert av Snartemosverdet fra Hægebostad i Vest-Agder og er fra ca 500 e.Kr. Det vil si 200 - 300 år før vikingtida. Sverdet ble funnet ved en tilfeldighet på en gård i Snartemo i 1933. Sverdets fulle lengde er 100 cm. Det andre sverdet er damasksmidd, det vil si at det er smidd av tre forskjellige stålkvaliteter som er sveiset sammen i essa. Disse ter laga er så lagt sammen og sveisa igjen slik at det til slutt er 113 lag med stål. Her ser du bilder av sverda. |
Under ser du sverdskjeftet til Snartemosverdet. Et sverdskjefte består av tre deler: Underhjalt (mellom klingen og skjeftet), skjeftet (det du holdet i) og overhjalt som er på toppen av sverdet. Overhjaltet kalles også knapp.
Under ser du skjeftet til det mønstersmidde sverdet. Skjeftet er laga av reinsdyrhorn og lær.
Ser du nøye på klingen ser du at stålet har forskjellige farger. Overhjaltet har over 1000 lag stål. Dette sverdet er noe kortere enn Snartemosverdet. Sverdet skal ikke være lenger enn at det går klar av bakken når et blir svinga oppover. En lang mann kan derfor ha et lengre sverd enn en som er kortere.
Vil du vite mer om smiing av sverd, kniver, økser osv, kan du lese «Myrmalmens mestere» (ISBN 87-87567-46-6). Du og finne interessante ting i et hefte du kan kjøpe på Midgard historiske senter. Heftet heter «Fra jern til stål» og er skrevet av Hans Johnny Hansen og Terje Gansum.
Saks
Et annen type sverd er ganske kort. Det kalles saks, eller «skramasaks». Dette er nesten en mellomting mellom et sverd og en kniv. Under ser du bilde av et slikt sverd.
Disse sverda hang gjerne på tvers over magen med eggen opp. Saksa på bildet over har et blad (klinge) som er 27 cm langt.
Saksa under har et blad /klinge) som er 37 cm langt.
Kniver
Smeden lagde også tollekniver ganske like de vi har i dag. Tollekniven var viktig, først og fremst som et verktøy. Til og med treller hadde lov til å ha kniv. Som du sikker veit er det ikke lov til å gå med kniv i våre dager. Du kan kun bruke kniv på tur i skog og mark og når du jobber.
Under skal du få se noen tollekniver.
Denne kniven og slira ligner på knivene som var i bruk for 1000 år siden. Skaftet er av ask og slira er av lær. Legg merke til sømmen som er på forsida av slira. En av de få knivslirene som er funnet så nesten slik ut.
Disse to knivene har skaft av elghorn og slirer av lær. Her har slirene sidesøm. Alle knivbladene er smidd av tre lag stål.
|
Spyd
Smeden lagde også spyd. her skal du få se bilder av spydspisser og spyd. Som du ser er den ene spydspissen mønstersmidd. Legg merke til at spydspissen har et symmetrisk mønster.
Til høyre ser du hele spydet.
|
 |
Andre gjenstander
Men smeden lagde mer. Han lagde spenner, hengsler, beslag, gryter, nagler, spiker, anker og mye, mye mer. Nå kommer noen bilder av ting han lagde. |
Dette er en kopi av gryta som ble funnet i Osebergskipet.
Hengsel
|
| Her ser du kopi av ankeret som ble funnet i Osebergskipet. |
|
Verktøy
For å lage disse tinga trang smeden verktøy. Han måtte ha ei esse. I denne hadde han trekull som han brant. Dette ga varme til jernet, slik at det kunne smis. Han trang en blåsebelg (ser ut som en stor peispuster). Han trang også forskjellige tenger og hammere og et sted (ambolt).
Hvordan smeden arbeidet kan du lese mer om i en artikkel du finner på denne sida. Artikkelen er skrevet av Øystein Myhre som er smed.
|
| Over ser du bilde av et ”sted” (ambolt), denne er for å legge det glødende jernet på for å smi det ut. |
|
|
|
