|
Vikingenes våpen
Vikingenes våpen besto i det vesentlige av skjold, spyd, øks, bue og sverd.
Skjoldet var for å kunne beskytte seg mot piler, spyd og hogg fra økser og sverd. Skjolda som hørte til Gogstadskipet var 95 cm i diameter og var laga av granbord som var en cm tjukke. Disse var nok for å beskytte seg mot pilregn når båten nærma seg land. Skjolda som ble brukt i kamp var mindre. Skjoldet hadde ei skjoldbule av metall som beskytta handa til den som holdt skjoldet. Skjoldet du ser på bildet er 75 cm i diameter.
Skjoldet er laget av ask og kanta med lær. De neste bildene viser baksida av skjoldet. |
 |
 |
 |
Som du ser er skjoldbula rusten. Dette skjoldet har seilt med Gaia i 10 uker og har blitt utsatt for vær og vind. Når skjoldet ble vått bøyde det seg. Når det tørka, retta det seg igjen. Skjolda var ikke en fullgod beskyttelse mot våpen. I Eigil Skallagrimson sin saga kan du lese at da Eigil sloss med en som het Atle, så ble skjoldet til Eigil hogd helt i stykker. Der står det også beskrevet at Eigil hadde to sverd. Det ene het Ormen. Sverda er ikke nærmere beskrevet enn at det var et «uvanlig gildt våpen», men det kan nok hende at Eigil hadde et sverd og ei «skramasaks» Det står litt i Eigil Skallagrimsons saga om hvordan Eigil og en som het Torolv var væpna.
«Torolv var væpnet slik: Han hadde et stort tykt skjold, på hodet en umåtelig sterk hjelm, i beltet det sverdet han kalte Lang, et stort og gildt våpen. I hånden hadde han et hoggspyd; bladet var to alner langt (litt over 120 cm) (…) Spydet var fælende digert (…) Slike spyd ble kalt bryntvarer. Eigil var væpnet på samme vis som Torolv. Han hadde ved beltet det sverdet han kalte Ormen, et uvanlig gildt våpen, som han hadde fått tak i i Kurland. Hverken han eller Torolv bar brynje.»
Sverd var ikke allemannseie. Å lage et sverd var både tidkrevende og dyrt. Her er noen bilder av sverd. |
| Tegningene over viser gamle sverd fra utgravinger. |
Bildene over viser replikaer av vikingsverd.
Olav Geirstadalv / Olav Digerbein som kanskje er den som ble lagt i haug på Gokstad hadde et sverd som het «Bæsing». Dette sverdet skal etter Ranes haugbrudd ha blitt gitt til Olav Haraldson (Olav den hellige), han skal da ha gitt sverdet navnet «Neite». Sverd var først og fremst for nærkamp og var et fryktelig våpen i hendene på en som kunne bruke det. Sverda var meget skarpe og slipt på begge sider. Det finnes også funn fra vikingtida av eneggede sverd.
Et annet våpen var kampkniven eller «skramasaksa» som du ser på bildet under. Denne hang på tvers over magen og var rask å trekke ut.
|
Vikingene hadde forskjellige typer spyd. Noen spyd kunne du kaste. Disse var lette med forholdsvis små spydspisser. Andre spyd var tyngre med kraftigere spiss. Spyda var fine til å holde fienden på avstand med. På bildene ser du to spyd som både kan kastes fra kort hold og som en kan holde i hendene og kjempe nærkamp med.
|
 |
| Øksa var et fryktelig våpen. Noen av øksene hadde lenge skaft på mer enn en og en halv meter. |
Øksene du ser på bildet har kortere skaft, ca en meter lange. Et velretta hugg av ei øks ga store og kanskje dødelige sår (banesår). For å kunne bruke øksene effektivt trang en plass. Sto krigerne for tett fikk de ikke brukt øksene sine effektivt.
Bue og piler var også effektive våpen. Med disse kunne du ramme fienden med på langt hold. Buene kunne være laget av barlind eller av ask eller eik. Pilene kunne være av bjerk. Pilene hadde spiss av jern og styrefjær som gjorde pilas flukt stabil. Buene var ofte tilpassa eieren. En lang mann må ha ei lang bue. |
| Bueskytter. |
Forskjellige pilspisser |
| Bueskytter. |
Tre bueskyttere. |
Artikkelen er skrevet av Espen Schanche. 
|
|
